Tre parti kan bli størst i finsk valg
Finsk NATO-medlemskap ble sikret denne uken etter at Tyrkia endelig sa ja og mange trakk et lettelsens sukk. Spenningen fortsetter i Finland for på søndag går de til et jevnt Riksdagsvalg. Det skiller imidlertid kun ett prosentpoeng mellom de tre største partiene. De store temaene er økonomi, velferdsstatens fremtid, klima og innvandring. På tross av alle utfordringene regnes finnene som verdens lykkeligste folk av indeksen The World Happiness Report.[1]
Sosialdemokratenes Sanna Marin leder en sentrum-venstre koalisjonsregjering med Gröna förbundet (tilsvarer MDG), Centern, Vänsterförbundet og Svenska folkpartiet. Regjeringen får til sammen 51,2% på Yles siste meningsmåling, men det er intern uenighet og usikkerhet om partiene ønsker å fortsette samarbeidet etter valget. I finsk tradisjon inviteres det største partiet til å danne regjering, og sosialdemokratene har kun 18,7% oppslutning.[2]
Den sittende regjeringskoalisjonen utfordres av to høyrepartier som har gått frem siden forrige valg i 2019. Det liberalkonservative Samlingspartiet er med 19,8% størst på målingene, like foran det høyrepopulistiske Sannfinländarna som har 19,5%. Samlingspartiet har lagt stabilt på målingene den siste tiden og deres velgere er de som i størst grad sier de faktisk vil gå å stemme med 76% mot Sannfinländarna 67% og sosialdemokratene 67%.[3] En del velgere kan komme til å stemme taktisk på sosialdemokratene for at de skal bli største parti. Det vil gå ut over andre partier på rød-grønn side.
Tradisjonelt har Finland hatt bredt sammensatte flertallsregjeringer, gjerne med fire eller fem partier.[4] Siden 1960-tallet har det alltid vært mer enn tre partier i regjeringene noe som gir dem handlekraft, samtidig som det innebærer flere kompromisser. Hvis Samlingspartiet vinner kan de prøve å danne regjering med Sannfinländarna, men for å få flertall trenger de partier fra sentrum eller venstresiden. Gröna förbundet er villige til å samarbeide med Samlingspartiet, men ikke med Sannfinlãndarna. Det er altså et jevnt og ganske åpent løp, og regjeringsforhandlingene ventes å bli vanskelige.
Maria Ohisalo har
vært partileder for Gröna Förbundet siden 2019.[5]
Økonomiske problem
Covid-19
og den russiske krigen i Ukraina har rammet Finland hardt. Staten har lånt mer penger
for å finansiere økte utgifter. Samtidig har prisene, spesielt på elektrisitet,
økt kraftig. Inflasjonen var på 8,8% fra februar 2022 til 2023.[6] Reallønnen
gikk ned med hele 5% i 2022 i følge Tjänstemanna centralorganisationen (STTK).
Det er en historisk nedgang, og STTK vil at lønningene øker på linje med
inflasjonen.
Statsbudsjettet har gått med underskudd i flere tiår og dette har blitt finansiert
ved å låne penger. Offentlig gjeld har dermed økt og beregnes å stige ytterligere de neste årene.[7] Statlig
gjeld utgjør nesten 130 mrd. Euro som tilsvarer 51,6% av bruttonasjonalprodukt.[8] Samlet offentlig gjeld ca. 72% De
siste månedene har det blitt stor debatt om dette og opposisjonen har fremmet
mistillitsforslag mot regjeringen i Riksdagen.[9] Regjeringen
overlevde mistillitsforslaget, men gjelden er der fortsatt og problemene er
ikke over. Hvert år gjøres store betalinger av renter og avdrag. Befolkningen
er aldrende og den økonomiske veksten forventes å være ca. 1% i året og det forventes
ikke å være nok til å betale for velferdsstaten slik den er i dag. Allerede nå lever
over 100.000 barn i fattigdom.[10] De
politiske partiene har ulike svar på hvordan de vil løse dette og få fart p
økonomien. Enkelt sagt vil venstresiden øke lønningen mens høyresiden vil senke
skattene. Venstresiden er mer liberal til arbeidsinnvandring for å få flere
hender i arbeid mens Sannfinländarna vil begrense innvandringen.
Den finske statens gjeld har økt og utgjør nå over halvparten av bruttonasjonalproduktet.[11]
Klimagassutslipp
Finland har mål om å bli karbonnøytral i 2035. Lederen for det Finske klimapanelet Markku Ollikainen sa i fjor at dette målet blir vanskelig å nå etter at landbruks- og skognæringen hadde nettoutslipp.[12] Nettoutslippene var på 2,1 mill. tonn og det er første gang i historien at det skjer. Ollikainen, som er forskningsdirektør ved Helsinki Universitets skole for økonomi og ledelse, mente at Sanna Marins regjering har feilet i landbrukssektoren og krevde umiddelbar handling. Det er stor forskjell mellom partiene i klimapolitikken. Velgerne til Gröna forbundet og Vänsterförbundet vil begrense tømmerhogsten slik at karbonlagring øker. I den andre enden av skalaen står velgerne til Senterpartiet og Sannfinländarna.
De finske skogene kan lagre mer karbon, men i
fjor var det nettoutslipp.[13]
Gröna
förbundet i regjering, men sliter nå
Gröna Förbundet ble stiftet i 1987 og ble tidlig et mellomstort parti i Finland. I 1991 fikk de nesten 7% av stemmene og 10 av Riksdagens 200 seter. På tross av en liten tilbakegang i 1995 ble de det første grønne partiet i verden til å sitte i regjering. De satt i posisjon til 2002 da de trakk seg i protest mot kjernekraft. I 2007 gikk de grønne frem og fikk 15 seter i Riksdagen og ble med i en sentrum-høyreregjering. Der fortsatte de på tross av betydelig reduksjon i neste valg. Siden gikk Gröna Förbundet i opposisjon, men vokste igjen i 2015. Så, i 2019 gjorde de sitt beste valg noensinne med 11,5% og 20 plasser i Riksdagen. Denne gang gikk de inn i en sentrum-venstre regjering med fire andre parti. De grønne fikk utenriksministerposten til Pekka Haavisto, en meget erfaren politiker som har sittet flere perioder i Riksdagen. Noen år tidligere fikk han over en million stemmer da han stilte som presidentkandidat.
Så rammet Covid-19, og Ukrainakrigen har ført til at mat- og strømregninger har fått mye fokus. Miljøspørsmål og de grønnes politikk har kommet mer i bakgrunnen. Velgerne har ikke opplevd at de grønne har oppnådd nok med i klimapolitikken. Velgerne har beveget seg mellom regjeringspartiene og de grønne har mistet stemmer til sosialdemokratene og Vänsterförbundet i følge Tuomo Turja, forskningsdirektøren for firmaet som gjorde undersøkelsen for YLE.[14] Nå ligger de på ca 9% og partileder Maria Ohisalo har sagt at med dagens lave oppslutning vil de ikke gå inn i regjering med noen.[15] Hennes egen posisjon som partileder kan stå på spill dersom resultatet blir som meningsmålingene viser. Hun har hatt morspermisjon og da vikarierte Iiris Suomela for henne. Ohisalo har anklaget Centern for å vanne ut naturvernloven. Det står åpent om de vil gå inn i en koalisjonsregjering med venstre eller høyresiden. De har imidlertid meldt klart fra at de ikke vil samarbeide med Sannfinländarna.
Gröna Förbundets andel av stemmene (i %) ved riksdagsvalg.
Centern
Centern var Finlands største parti i 2015 med 21,1% av stemmene. De gikk tilbake til 13,8% i forrige valg og videre ned til ca. 10% oppslutning nå. De har bl.a. mistet stemmer til Sannfinländarna. Lederen for Centern, Annika Saarikko, har sagt at regjeringssamarbeidet ikke er noe kjærlighetsekteskap og kritisert samarbeidspartneres økonomiske politikk. De har sagt at dagens sammensetning ikke kan fortsette, men hun har ikke utelukket noe enkeltparti.
Sannfinländarna
Har sine
røtter i Landsbygdspartiet som fremmet småbøndenes sak.[16]
Partiet ble oppløst i 19915 og Sannfinländarna overtok mye av programmet deres.
Sannfinländarna vil være et talerør for vanlige folk spesielt de som lever i
distriktene. De vil også hjelpe de som har blitt rammet av innskrenkingene i
den finske velferdsstaten som pensjonister, syke og uføre. De har vært kritiske
til rettighetene til den svenske minoriteten, innvandrere, EU og innføring av
Euro. Sannfinländarna hadde lenge lav oppslutning, men fikk hele 19% i 2011 og
ble det neststørste partiet. De beholdt stillingen til valget i 2019 og på
målingene går de litt frem nå. Partiet vil begrense innvandringen både
humanitært opphold og for de med lave arbeidskvalifikasjoner. Valgforskeren
Turja stiller likevel spørsmål ved hvor mange av de som støtter Sannfinländarna
som faktisk går og stemmer.
Nytt i
år: Valgdebatt på minoritetsspråk
Nytt av året er det at allmennkringkasteren YLE vil holde valgdebatter for minoritetsspråklige.[17] Det er til sammen 460.000 mennesker eller 8% av befolkningen som ikke har finsk, svensk eller samisk som morsmål. I dette valget sendes TV-program på engelsk, somalisk, russisk og arabisk der paneldeltagerne kommer fra disse språkgruppene. Den somaliske debattlederen sa at behovet er stort fordi mange kjenner seg ekskludert fra politikk og samfunnet generelt. Ved hvert valg blir innvandrere snakket om, men blir ikke hørt. Når de nå kan snakke på sitt eget språk øker tilliten til at de er en del av samfunnet.
Flere
forhåndsstemmer
Over 40% av finnene har allerede forhåndsstemt, en liten oppgang fra forrige valg. I Sverige bor omtrent halvparten av utenlandsfinnene med stemmerett. Det er ca. 110.000 finske statsborgere i Sverige, men valgdeltagelsen har vært svært lav og kun 9.900 stemte i 2019.[18] I år var det 10.000 som forhåndsstemte, og i tillegg kommer brevstemmer. I 2019 var den samlede valgdeltakelsen 72,1%.[19] Økt forhåndsstemming kan være et signal på høyere deltagelse i år.
Mandag
morgen får vi trolig vite valgresultatet, men det vil trolig bli harde
forhandlinger om regjeringssamarbeid og kan ta litt tid før vi får vite
sammensetningen av den nye regjeringen.
Bjarte Bjørsvik
Leder Internasjonalt utvalg, Vestland MDG
[1] Norge kommer på 7. plass på indeksen. The
World Happiness Report. “World Happiness Report 2023”. https://worldhappiness.report/ed/2023/executive-summary/
https://happiness-report.s3.amazonaws.com/2023/WHR+23.pdf
[2] Yle er Finlands statlige allmennkringkaster. Yle. "Yle poll:
Race tightens as election day nears". 30. mars 2023. https://yle.fi/a/74-20024949
[3] Helsinki
Times. "Yle: Finns Party overtakes Social Democrats as second most popular
party". 31. mars 2023. www.helsinkitimes.fi/finland/finland-news/politics/23275-yle-finns-party-overtakes-social-democrats-as-second-most-popular-party.html
[4] Store
norske leksikon. "Finlands politiske system". https://snl.no/Finlands_politiske_system
[5] Wikimedia Commons. «Maria Ohisalo». https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Maria_Ohisalo.JPG
[6] Statistics
Finland. “Inflation 8.8 per cent in February 2023”. https://stat.fi/en/publication/cl8bgop7h5dcy0bw0z0te2sni
[7] O'Neill,
Aaron. “Finland: National debt from 2017 to 2027”. Statista. 9. Feb. 2023. www.statista.com/statistics/531581/national-debt-of-finland/
[8] State
Treasury, Republic of Finland. "Facts about central government debt".
Oppdatert 1. mars 2023. Lastet ned 31. mars 2023.
www.treasuryfinland.fi/central-government-debt-and-cash-management/facts-about-central-government-debt/
[9] Yle.
"Government survives confidence vote on state debt". 10. feb. 2023. https://yle.fi/a/74-20017412
[10] De Gröna. "Riksdagsvalprogram
2023". Lastet ned 31. mars 2023. www.degrona.fi/riksdagsvalprogrammet-2023/
[11] State
Treasury, Republic of Finland. "Facts about central government debt".
Lastet ned 31. mars 2023. www.treasuryfinland.fi/central-government-debt-and-cash-management/facts-about-central-government-debt/
[12] Yle. “Climate
panel chair: New emissions plan urgently needed due to loss of forest carbon
sinks”. 17. Juni 2022. https://yle.fi/a/3-12499548
[13] Wikimedia
Commons. "Forest in Finland". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Forest_in_Finland.jpg
[14] Yle.
“Yle poll: NCP, SDP and Finns Party share lead ahead of April's elections”. 2.
Mars 2023. https://yle.fi/a/74-20020561
[15] Orjala,
Anne. "Analyysi: Vihreät ja vasemmistoliitto taistelevat Marinin varjossa
– keskusta tuskin haluaa apupuolueeksi". Yle. 23. mars 2023. https://yle.fi/a/74-20023669
[16] Store norske leksikon.
"Sannfinländarna". https://snl.no/Sannfinl%C3%A4ndarna
[17] Yle. « Somali
journalist: Immigrants talked about, but not heard, during Finnish elections “.
27. Mars 2023. https://yle.fi/a/74-20024353
[18] SVT. Rekordmånga i Sverige röstade i finska
riksdagsvalet". 27. mars 2023. www.svt.se/nyheter/uutiset/rekordmanga-sverigefinlandare-forhandsrostade-i-finska-riksdagsvalet
[19] Yle.
"Advance voting hits record levels in Finnish election". 29. mars 2023. https://yle.fi/a/74-20024766




Kommentarer
Legg inn en kommentar